Siste nyhet

Gamle ledningsnett!

Publisert 14.04.2021

Gamle ledningsnett!

Kostbart vedlikehold,

– Vanngebyrene vil dobles mange steder. Men det er det ingen politikere som tør å si høyt

 

De fleste som er tilknyttet vann- og avløpsnettet må være forberedt på å betale mer framover, sier Frid Gillebo i Cowi.

I byene koster det 10.000–15.000 kroner per meter ledningsgrøft. Cowi skal undersøke mulighetene for å benytte gravefrie løsninger mer.

I byene koster det 10.000–15.000 kroner per meter ledningsgrøft. Cowi skal undersøke mulighetene for å benytte gravefrie løsninger mer. (Illustrasjonsfoto: Knut Bjørheim)

Sivilingeniør Frid Gillebo er med i utvalg som skal se på besparende tiltak for den norske vannsektoren, som snart skal gjennom en historisk oppgradering.

Ifølge en ny utredning som Sintef og Norconsult har utarbeidet, vil oppgraderingen beløpe seg til 332 milliarder kroner. Det er nok penger til å bygge 54 nye nasjonalmuseer eller 119 nye Munch-museer. 332 milliarder er likevel bra en tredel av hva det ville ha kostet å bygge et helt nytt ledningsnett.

For å forstå at det kan bli så dyrt hjelper det å se på omfanget: Det norske hovedvann-nettet er 47.000 kilometer langt, tilsvarende cirka 2,5 ganger rundt ekvator. Det består av blant annet rundt 1600 vannverk, 2600 renseanlegg, 9600 pumpestasjoner og én million kummer.

Når man i tillegg vet at det i byene koster 10.000–15.000 kroner per meter ledningsgrøft (10–15 millioner per kilometer), begynner det å bli lettere å skjønne at beløpene for å fikse ledningsnettet er så høye.

Derfor står gravefrie løsninger sentralt i utredningen som Cowi, Kinei og Oslo Economics skal gjennomføre i løpet av dette året. Oslo kommune har allerede estimert at de kan spare 40 prosent av kostnadene til utbedring av ledningsnettet ved hjelp av ny teknologi.

Rør kan lekke begge veier

Oppgraderingen av ledningsnettet er helt nødvendig for unngå forurenset drikkevann, kommer det fram av rapporten «Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021–2040». Ledningsnettet vårt lekker allerede så mye at bare 70 prosent av vannet som sendes ut i det, når fram til forbrukerne. Resten havner i jorda. De kommunale variasjonene er store, enkelte steder er det bare en brøkdel av vannet som kommer fram dit det skal.

– For drikkevannet er det mer urovekkende at det kan lekke vann fra grunnen inn i rørene, sier Frid Gillebo.

Selv om dette ikke var årsaken til forurensningen av drikkevannet i Askøy kommune for et par år siden, var denne hendelsen likevel en påminnelse om hvor mye rent vann har å si for folks hverdag, og om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av sykdom og tekniske utbedringer. Ødelagt drikkevann regnes som en større risiko for folkehelsa enn en pandemi.

– Innlekking i rør legger press på renseanleggene. Det er er kostbart å rense spillvann med store mengder fremmedvann, sier Gillebo, som er prosjekt- og markedssjef i Cowi.

Med fremmedvann mener hun overvann, grunnvann og innlekket drikkevann.

– Men dette tilhører vel sjeldenhetene på grunn av vanntrykket i rørene, i hvilke situasjoner kan det oppstå innlekking av fremmedvann?

– Ja, så lenge et rør er trykksatt, er det ikke fare for innlekking, kun utlekking. Men vannrør med hull mister trykket, og forurenset vann kan lekke inn og føres videre til konsumenter, utdyper Gillebo.

Høyere priser

Siden det norske vann- og avløpsnettet er hundre prosent brukerfinansiert, er det også vi som må betale for vedlikehold og den forestående, lenge varslede storsaneringen. Dermed er det mange som må forberede seg på en merkbar økning av VA-gebyrene, som er en del av de faste, kommunale avgiftene.

Enkelte steder kan vannavgiftene måtte dobles. Dette er upopulært å snakke om for politikere som skal stille til gjenvalg, fastslår Cowi.

Frid Gillebo berømmer kommuner som har økt vannavgiftene jevnt og trutt for å finansiere vedlikehold og utvikling av ledningsnettet. I enkelte kommuner betaler innbyggerne flere ganger mer enn i andre kommuner, rett og slett fordi de har tatt rådgivernes advarsler om helsefarlige ledninger på alvor.

– Det er upopulært å øke gebyrene, men tvingende nødvendig gitt den tilstanden ledningsnettet vårt befinner seg i nå, sier hun.

– De flinke kommunene, de som har tatt dette på alvor lenge, kan ha tre ganger så høye gebyrer som nabokommunene, sier hun, og understreker at de «snille» kommunene nå må følge etter.

Gravefrie løsninger

I mulighetsstudien skal Cowi, Oslo Economics og Kinei se på organiseringen og finansieringen av vann- og avløpssektoren, tekniske muligheter for å øke vedlikeholdstakten samt samfunnsøkonomiske analyser. Cowi har ansvar for den tekniske studien om utbedring og fornying av ledningsnettet, og det handler i stor grad om å kartlegge mulighetene for å ta i bruk gravefrie løsninger, som foregår ved at man trer nye rør i gamle, såkalte no dig-løsninger.

Dette er ikke bare billigere og raskere, fremholder hun, det er også mer miljøvennlig enn å grave.

– Det vanlige er å grave seg ned til vannledninger og kummer, kjøre bort og dumpe eksisterende jordmasser, utbedre eller legge nye rør og fylle opp med ny omfyllings- og tilbakefyllingsmasse, med all den gravevirksomheten og transporten det medfører, beskriver hun.

Drikkevann ledningsnettet vann lekkasje utlekking forurensning sanering vedlikehold nodig no dig gravefrie løsninger Cowi frid gillebo Oslo economics kinei miljødepartementet De fleste som driver med gravefri rørfornying (nodig) holder til på Østlandet. Illustrasjonsfoto: Olimb

Likevel er det ikke slik at man kan vedta at sanering av ledningsnettet for vann- og avløpsledninger heretter skal foregå gravefritt. Mange steder er det ikke tekniske mulig, og da må man ty til gamle metoder på i alle fall deler av jobben.

Ifølge Gillebo fungerer no-dig ofte på hovedvannledninger, men sjelden på stikkledninger, altså ledningene som går fra hovedledningene og inn til de enkelte boligene, bondegårdene og industrilokalene.

– I en vanlig gate med hus på hver side er det svært mange stikkledninger. Da spørs det om det er så mye å vinne på å benytte gravefri sanering av hovedledningen når man likevel må punktgrave stikkledningene, sier Gillebo.

I mulighetsstudien skal de også se på andre tekniske løsninger, som bruk av sensorer for å gjøre vedlikeholdet mer effektivt og preventivt. Gillebo tror at det viktigste nå er å tilrettelegge for at slike løsninger kan tas i bruk senere, ikke nødvendigvis å bygge dem ut med en gang.

– Slike løsninger må også følges opp slik at de faktisk blir nyttige, og det apparatet er det ikke alle kommuner som har, påpeker Gillebo.

Økte gebyrer tiltrekker ikke velgere

– Hvorfor er det så mange kommuner som tilsynelatende lar etterslepet av vedlikehold vokse og vokse?

– Det er politikerne som vedtar gebyrene, og det er lettere å vinne stemmer på lave gebyrer selv om det gjelder drikkevannet vårt. Samtidig må det understrekes at det er mange flinke kommuner også, svarer Gillebo.

– Hva kjennetegner de flinke kommunene?

– De fleste er større kommuner og byer som har god oversikt og planer for vedlikehold og sanering. Mindre kommuner har kanskje ikke staben som trengs for å skaffe oversikt over problemene og lage gode planer for sanering. De har kun kapasitet til å slukke de største brannene etter hvert som de oppstår. Mitt inntrykk er at det er slik vedlikeholdet foregår i altfor mange kommuner, sier Gillebo.

Slik brannslokking blir uøkonomisk fordi det ikke fjerner roten til problemet, og man må stadig grave nye steder.

– Vi må også se det i et samfunnsøkonomisk perspektiv, for eksempel hva det koster oss at en vei er stengt så og så lenge når man ikke velger gravefrie løsninger, sier hun.

Gillebo er klar over at de fleste selskapene som tilbyr no-dig, holder til sentralt på Østlandet, og at det kan være dyrt å bestille slike tjenester andre steder i landet. Samtidig mener hun at mange kommuner mangler den rette kompetansen til å prøve ut ny teknologi. Særlig mindre kommuner sliter med å tiltrekke seg ekspertise fordi de er for små til å etablere et eget fagmiljø innen vann og avløp.

– Enkelte kommuner vet ikke engang hvor ledningsnettet deres er. Da blir det vanskelig å snakke om ny teknologi og kostnadsbesparende løsninger, sier Gillebo.

Ny organisering av vannsektoren?

– Både av hensyn til kompetanseutvikling og gjennomføringsevne kan det høres som det er et skrikende behov for større enheter i vannsektoren. Bør håndteringen av vann og avløp løftes opp fra kommunenivået?

– Organiseringen av vannsektoren skal Kinei se nærmere på i studien vår, sier Gillebo.

Kinei er et konsulentselskap som har spesialisert seg på analyser og strategisk utvikling for vann- og avløpssektoren.

– Men det er helt klart en utfordring at kommunene håndterer denne sektoren så ulikt, tilføyer Gillebo.

Mulighetsstudien skal være klar ved årsskiftet 2021/2022 og skal gi myndighetene anbefalinger for veien videre og foreslå strategier som vil gi mest effekt på ledningsnettet. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som har bestilt studien, som etter planen skal munne ut i en stortingsmelding.

– Hva håper du kunne legge fram for departementene når året er omme?

– Jeg håper vi kan foreslå en mer samfunnsøkonomisk og klimavennlig måte å organisere vannsektoren på slik at ledningsnettet blir bedre ivaretatt. I dag er det vanskelig å få gjennomslag for en tilstrekkelig økning av vann- og avløpsgebyrene. Det er lokalpolitikerne som bestemmer dette, og gebyrøkninger er en dårlig strategi for å oppnå gjenvalg. Samtidig utgjør utett og dårlig ledningsnett en risiko som få bryr seg om inntil det oppstår oversvømmelser eller forurensing av drikkevannet, sier Gillebo.

Kilder: Norsk Vann, Wikipedia, Cowi

Eldre nyheter
Askøy kommune

Askøy kommune

https://fagbladet.no/nyheter/vann-og-avlopsarbeiderne-pa-askoy-loste-oppgavene-i-en-storm-av-skjellsord-og-sjikane-6.91.635367.c7f40c2b9a

Les mer
Vann er grunnleggende viktig!

Vann er grunnleggende viktig!

Vann er ingen selvfølge i verden.

Les mer